Medieunderholdning, bloggoppgave uke 5, 2013.

Oppgaven går på å skrive et blogg innlegg hvor jeg er for medieunderholdning og ikke mener at det er skadelig. Etter innlegget er skrevet skal vi kommentere andre i klassenes innlegg.

Medieunderholdning

Det er stor debatt rundt hvorvidt medieunderholdning er skadelig for oss. Mange mener at underholdning i form av tv og internett hovedsaklig, er til stor skade for mange. Mange mener at medieunderholdning er årsaken til at vår generasjon blir sløvere og har stor mangel på engasjement.
Jeg mener at det å underholde seg selv med medier kan være en fin måte å komme seg litt bort fra den stressende hverdagen.

Jeg tror det fleste unge mennesker har ritualer rundt deres medieunderholdning. De har et fast "mønster" i forhold til sine medievaner. For eksempel kan man starte dagen med å se eller lese nyhetene på nettet eller sjekke twitter og facebook. Jeg vet at mange bruker underholdning av medier som en form for avslapping.

Ved å underholde seg selv med medier har man også muligheten for at holde seg oppdatert og få kunnskap innenfor det som interesserer den enkelte personen. Mange voksne snakker om at ungdommen i dag skaper store kunnskapskløfter ved å underholde seg med medier, og at vi derfor ikke har kunnskap om det samme. Men er det så ille at vi ikke vet akkurat det samme? Hvorfor trenger vi alle vite at "Oslo-reven", har fått eget navn, som det står på VG.no i dag. Det er de færreste ungdommene som synes det er interessant å vite dette, men likevel står det på en av de største nettavisene i Norge. Jeg mener at det er bra vi alle vet forskjellige ting, da har vi mulighet for å lære av hverandre og spesialisere oss på en ting som vi selv synes er spennende å lære om eller underholde oss med.

Mange legitimerer seg ved å skru på nyhetene hver kveld, det er ikke sikkert de følge med men har fortsatt en viss form for legitimering. Dette er jo super bra! Det betyr at man er engasjert og følger med i samfunnet. Dette er også med til å skape ritualer og dannelse når man engang får barn.

Alt i alt er mener jeg at medieunderholdning er en fin måte å lære ting på en alternativ måte. Og vi må nok bare innse alle sammen at dette er fremtiden. :-)


Kilder:
      Mediekommunikasjon 2, GAN Aschehoug fra 2008.  
      Vg.no

Kan en innvandrer lede "Norge Rundt"?

"Kan en innvandrer lede "Norge Rundt"?" er spørsmålet vi fikk og skulle skrive et blogginnlegg om.
Jeg har valgt å argumentere for.

For at innvandrer kan lede "Norge Rundt"

Mange mener at det ville være feil å ha en innvandrer som programleder på et program som "Norge Rundt". Noe jeg skjønner. Men når man setter seg ned, og tenker over det helt feil. Hvorfor er der så stor forskjell på etiske nordmenn og innvandrer? Hva har vi nordmenn som innvandrer ikke har? Og hva er Norge egentlig?

Hva er Norge egentlig? Norge er ikke et land som består av bare nordmenn. Det finnes flere tusenvis av invandrer i Norge. Jeg er selv en av dem. Men hva er den store forskjellen på at være en vestlig-innvandrer og en ikke-vestliginnvandrer? Jo, kulturern er. Kulturen er den største forskjellen mellom vestlige og ikke vestlige land, men vi er fortsatt alle menesker og burde bli behandlet likt.

Når vestlige-innvandrer blir omtalt i mediene er det nesten alltid enten negative saker hvor de blir omtalt som "utenlandske", eller saker som får oss til at synes synd på dem.
Når vestlige-innvandrer er med i debatter på tv'en handler det alltid om deres bakgrunn på en eller annen måte. Det burde ikke være sånn. En innvandere burde kunne være med i en debat på tv'en uten at det trengte å handle om hans bakgrunn.

Nordmenn og innvandere burde bli behandles likt. Min mening er at vi hverken burde ha negative fordommer mot dem eller synes synd på dem. De burde bli behandlet som alle andre nordmenn og respektert like mye (eller like lite). Med andre ord, det burde ikke være forskjell nordmenn og innvandrer i media.

Egentlig er "Norge Rundt" et vrangsyn. Norge er ikke bare et land med gamle damer som samler på ugler (eksempel på film). Norge er mye mer! Vi er ungdommer, tradisjoner og innvandere.

Oppgave 1 side 376.

Se gjennom gamle og nye reklamefilmer. sett en liste over virkemidler i de gamle og nye filmene og diskuter likheter og forskjellerpå dagens reklamefilmer i forhold til de som 10, 20 eller 30 år gamle.



Reklamer fra for 10 år siden: 2000
http://www.youtube.com/watch?v=_rMnly7_qos
    1. Pringles.
Pringlesreklamen er delt opp i 2. først en del som er delvis animert, den andre delen er animert.
Del 1.Virkemidler, denne del av reklamen har virkelige barn som for reklamen til og virke mer troverdig. Den er delvis animert. Med det mener jeg at barnens ansikter kommer til syne i en blomst som er animert dette tror jeg er et virkemiddel som er til for å gjøre reklamen morsom for barn. Alle barnene i reklamen er glade noe som vil ha innflytelse på barnene som ser reklamen.
I starten synger de "Everybody pringles", som om det var noe alle burde spise, dermed er det et sender argument.
Del 2. Virkemidler i den andre del av reklamen er at den er animert. Alle personen er glade og fornøyd.
    2. Power Rangers Rescue
Power Rangers Rescue er fremstilt på en kul måte i reklamen. Dette er gjort ved hjelp av Lys, Fart, Farger. Lyset blinker fort og er i mange forskjellige farger. Fargene gir et inntrykk av energi og spenning. Med fart som er virkemiddel mener jeg for eksempel klipperytme, lyset osv.
Dette er definitivt leketøy for gutter.
    3. M&M's
M&m's reklame er fremstilt som noe morsomt som alle liker. Reklamen er dog vendt mot barn. Reklamen inneholder fart, spenning, fantasi og uvirkelig hendelser. Reklamen har også kontraster, eks på dette er de to hendelser som foregår samtidig. Kaoset inne i byen (som jeg for inntrykk av), det rolige, langt fra stresset villakvarteret . Dette skaper kontraster som de fleste vil synes er morsom.


Reklamer fra for 20 år siden: 1990
    1.Colgate:
http://www.youtube.com/watch?v=lrX7ry53Aw8
Virkemidler i reklamen er personifisering. Tannbørsten snakker og oppfører seg som et menneske.
Reklamen er også for alle i alle aldre.
    2. Coca Cola
http://www.youtube.com/watch?v=Knqm9LE5e4U
Coca Cola's reklame gir et inntrykk av at man kan mye mer når man drikker produktet.
Dette er ikke en reklame for å selge et bestemt produkt, men en reklame for å selge imaget til Coca Cola.
   3. Jeep Cherokee
http://www.youtube.com/watch?v=RUrpXfZRq8A
Virkemiddel i reklamen er kontraster, fra den flittige skole gutten, til den "badboy" Jeep'en.

Reklamer fra for 30 år siden: 1980
    1.Colgate:
http://www.youtube.com/watch?v=gdcVRueT2cw
Reklamen bygger på fellesskap og humor.
    2.Coca cola:
http://www.youtube.com/watch?v=CD6j_7bgrtA
Coca Cola reklamen handler om fellesskap også. den oppfordrer folk til å drikke produktet i bakgrunns musikken, hvor de synger "have a coke, and a smile".
    3. McDonalds:
http://www.youtube.com/watch?v=AU1iq9rqYJ0
McDonals reklame er for barn tipper jeg. Flere virkemidler som er brukt i barnefilmer/programmer, spiller inn. Reklamen er bygd litt opp som et eventyr, vi har den gode og den onde (han som prøver å stjele burgerne), dette prøver han på 3 ganger før han får det til (3=eventyrstall). Og tilslutt har vi en happy ending hvor alle blir venner.
Reklamen er også humoristisk.

Radio - Mads og Monopolet

Mads og monopolet.

Mads og monopolet er et dansk radioprogram. Mads Steffesen er verten i programmet. Her drøfter og diskuterer et panel med tre kjendiser, dilemmaene det danskefolket sender inn. Lytterne skriver eller ringer inn til P3 og monopolet må da komme frem til sine mening eller løsning på det som sender inn til monopolet.

Jeg synes det er kjempe morsomt å høre på dette programmet. Dette er både fordi man får hørt manges menig og dermed begynner man selv og tenke og skaffer seg meninger til forskjellige temaer, men også fordi problemene/dilemmaer/spørsmål er noe som vi nesten alle kan kjenne oss igjen i på en eller annen måte.

På P3 har alle dessuten mulighet til å skrive sin tilbakemelding på dilemmaene/problemene/spørsmål som blir sendt inn.

Jeg vil si at programmet er et morsomt program. Dette er fordi det er bygd opp på humør og er lagd for å være morsomt

Alle innslagene forgår inne i et studio, så derfor er det ingen miljø lyder, ut ifra når folk ringer inn og man hører at de snakker fra en telefon. Ingen effektlyder eller musikk. Bare stemmene til de som snakker og drøfter.

Sender-> budskap-> medium-> mottaker-> resultat-> tilbakemelding-> mål->

Støy.

Senderen er P3.

Budskaper er å formidle og komme frem til et svar/løsning på dilemmaet, problemet eller spørsmålet.

Mediumet er radioen.

Mottaker er de som hører på radioprogrammet, altså lytterne.

Resultatet er å komme frem til et svar/løsning eller en mening om saken.

Tilbakemelding for Mads og monopolet igjennom P3 hvor lyttere selv kan komme med sine meninger. Og så følger de sikker med på om lyttertaller stiger eller synker.

Målet er å komme frem til en løsning, eller en mening i saken.

Støy kan være at man ikke forstår dilemmaet, problemet eller spørsmål, at det  er dårlig forbindelse, osv. 

REFLEKSJONSOPPGAVE 1

Refleksjonsoppgave, oppgave 1, side 118. 

Jeg er journalist i en lokal avis og jeg får tips om at en ungdom i nærmiljøet har begått selvmord. 

Hvordan jeg ville ha taklet saken: 

Jeg ville nok som journalist ha følt et press til å holde leserne oppdatert med de helt ferske nyhetene. 

Samtidig ville det bli helt feil og skrive en hel sak om noe jeg var usikker på, det var jo tross alt bare et tips, ingenting var sikkert med andre ord. I vær varsom-plakaten står det dessuten i punkt 4.9 at man skal være varsom i forhold til og skrive om selvmord og selvmordforsøk. Man skal også unngå omtale som er unødvendig. 

Jeg ville antakelig ikke ha skrevet en sak i det hele tatt. Ikke der og da. Kanskje senere, hvis jeg hadde undersøkt nærmere og blant annet fått tillatelse av de nærmeste pårørende. Forhåndsdømming av folk er også noe man skal unngå, da det kan virke støtene på ofre og pårørende. Det er ikke lov til å identifisere den omkomne uten at de nærmeste pårørende er underrettet, står det i vær varsom-plakaten punkt 4.6.

Jeg synes også det ville være alt for risikabelt siden det handlet om en ungdom da det finnes en presseskikk som sier at man helst ikke skal omtale barn. Identiteten til barnet skal som hovedregel ikke nevnes. (vær varsom-plakaten, 4.8)

Jeg ville antakelig ikke ha skrevet noe om dette med det første. Det virker altfor risikabelt, pluss at jeg nesten uansett ville ha brutt noen av det etiske reglene innenfor journalistikk uansett hva jeg hadde gjort. Kanskje jeg senere ville ha skrevet en sak om det, hvis jeg hadde forhørt meg nærmere og viste at det jeg skrev var riktig fakta og at jeg var 100% sikker på at familien og de nærmeste pårørende hadde noe i mot det.  

Reklameanalyse

 Reklamefilm: Ingen Kims, ingen kos (feil pose)

Kims reklame film spiller på image. De nevner verken priser, kvalitet eller liknende, hvis de hadde gjort det vill det ha ødelagt imaget

Målgruppen til Kims er unge. Dette ser man også på humoren som blir brukt. Jeg tror ikke at en dame på gamlehjem ville ha like stort utbytte av filmen som ungdommer. Men fortsatt er det en veldig «uskyldig» humor, som jeg tror de fleste vil syns om.

Reklame filmene til kims er ganske like, de spiller på den samme humoren osv.

Jeg tror Kims har en stoppeffekt siden nesten alle har sett en reklame for kims, og dermed (kanskje uten å tenke over det) blir sittende og se på reklamen. 

Reklamen selger som sagt imaget sitt, og som regel ikke et spesielt produkt. Jeg tror de fleste blir påvirket i underbevisstheten til å velge Kims fram for et annet produkt, når du har sett en reklame. 

Jeg synes reklamen er kjempe morsom. Den tar for seg to helt vidt forskjellige grupper med personer og finner begges morsomme og "negative" sider. 

Alle veit jo at grønnsaker er sunnere enn potetgull. Men de fleste ville ikke ha spist grønnsaker hvis man ser på fotball for eksempel. 

Opphavsrett

Opphavsrett vil si at man eier et produkt man har laget selv. Når man har opphavsrett på noe man har skapt selv har man rett til å tjene penger på det. 

Jeg synes det er viktig at vi som elever vet at vi har like mange rettigheter som de profesjonelle.Vi elever har opphavsrett på alt vi lager på skolen. Alt vi lager i form av foto, tekst, design og film osv. er beskyttet av åndsverkloven. Åndsverkloven er en avtale som sikrer at opphavsretten gjelder over landegrenser. 


Skolesystemet her i Norge har inngått en avtale med Kopinor, sånn at det er lov å kopiere fra nett, bøker, tidsskrifter osv. Men det er også viktig å understreke at dette ikke gjør slik at du får rettigheter på alt, men kun et utvalg. Skoleverket må dog betale mange millioner kroner i året til Kopinor for å bruke nettopp dette.                                                  




(www.kopinor.no)


Clara.no er en hjemmeside hvor man kan lese om reglene i forhold til kopiering og nedlasting av filer. Her er det også eksempler på hjemmesider hvor det er lov å kopiere og laste ned fra. Er man derfor usikker på hvordan reglene strekker seg, så er dette en fin mulighet til å finne ut hva du faktisk har lov til på nettet. 


Det å ha opphavsrett har jo selvsagt mange positive og negative sider. Å ha anledning til å laste ned absolutt hva du vil uten at det hadde fått noen form for konsekvenser, hadde jo selvfølgelig vært helt topp. Men samtidig kunne f.eks. profilbilde ditt på facebook ha blitt brukt til helt andre ting enn det det egentlig skulle brukes til. La oss f.eks si at du finner et bilde av deg på en side for nynazister, men kan ikke gjøre noen ting med det? Da er det godt å ha opphavsrett!


Kilder: 
- Medier og kommunikasjons bok, Kap. 3.
- Kopinor, opphavsrett og kopiering.
- Clara.no