mandag 12. mars 2012

REFLEKSJONSOPPGAVE 1

Refleksjonsoppgave, oppgave 1, side 118. 
Jeg er journalist i en lokal avis og jeg får tips om at en ungdom i nærmiljøet har begått selvmord. 
Hvordan jeg ville ha taklet saken: 

Jeg ville nok som journalist ha følt et press til å holde leserne oppdatert med de helt ferske nyhetene. 

Samtidig ville det bli helt feil og skrive en hel sak om noe jeg var usikker på, det var jo tross alt bare et tips, ingenting var sikkert med andre ord. I vær varsom-plakaten står det dessuten i punkt 4.9 at man skal være varsom i forhold til og skrive om selvmord og selvmordforsøk. Man skal også unngå omtale som er unødvendig. 

Jeg ville antakelig ikke ha skrevet en sak i det hele tatt. Ikke der og da. Kanskje senere, hvis jeg hadde undersøkt nærmere og blant annet fått tillatelse av de nærmeste pårørende. Forhåndsdømming av folk er også noe man skal unngå, da det kan virke støtene på ofre og pårørende. Det er ikke lov til å identifisere den omkomne uten at de nærmeste pårørende er underrettet, står det i vær varsom-plakaten punkt 4.6.

Jeg synes også det ville være alt for risikabelt siden det handlet om en ungdom da det finnes en presseskikk som sier at man helst ikke skal omtale barn. Identiteten til barnet skal som hovedregel ikke nevnes. (vær varsom-plakaten, 4.8)

Jeg ville antakelig ikke ha skrevet noe om dette med det første. Det virker altfor risikabelt, pluss at jeg nesten uansett ville ha brutt noen av det etiske reglene innenfor journalistikk uansett hva jeg hadde gjort. Kanskje jeg senere ville ha skrevet en sak om det, hvis jeg hadde forhørt meg nærmere og viste at det jeg skrev var riktig fakta og at jeg var 100% sikker på at familien og de nærmeste pårørende hadde noe i mot det.